2 overraskende gode filmer og litt om førsteinntrykk Strømmen, 7. januar, 2007 I løpet av litt over en måned, har jeg sett 2 filmer som jeg på bakgrunn av reklamen for filmen hadde bestemt meg for ikke å sløse bort tiden min på - for så å lese eller høre mer om filmene som gjorde at jeg endret mening. Etter at jeg nå har sett filmene, er jeg veldig glad for at jeg gjorde det. Først ute var «Borat: cultural learnings of America for make benefit glorious nation of Kazakstan». Bilder at Sasha Baron Cohen i en idiotisk badedrakt gav inntrykk av en analfilm på høyde - nei unnskyld, lavnivå - med «Dum og Dummere». Men, så leste jeg Per Haddals filmkritikk i Aftenposten, og jeg ble nysgjerrig. Det skulle vise seg at Per Haddal hadde rett. Ikke bare er filmen sykt morsom. Den er også tankevekkende. Her er det humor på flere nivåer. På underfunding og meget intelligent vis, avslører Borat kulturforskjeller og rasisme, antisemittisme, overklassestolthet og overdreven nasjonalisme, uten at de som avsløres forstår at de blir lurt. Bare i en langtekkelig slåsskamp på slutten av filmen får mine lattermuskler seg en hvil. Film nr. 2 er den norske «Mirakel». Skal man dømme etter reklamen, eller Per Haddal's anmeldelse i Aftenposten, ser dette ut som en kanskje litt morsom, men dårlig kjærlighetsfilm. Absolutt ikke noe for meg, i hvert fall ikke akkurat nå. Men, så fikk jeg høre fra ei venninde at denne filmen også handlet om menneskeverd, og jeg ble nysgjerrig. Det var det flere som ble, så vi endte opp med en gjeng på 8 personer som gikk for å se filmen. Det skulle vise seg at denne gangen tok Per Haddal fullstendig feil, bortsett fra på to punkter: «Regissør Thomas Kaiser er en modig mann.» og «Håndverket fra staben er bra.»! Denne filmen er et kunstverk, som jeg ble liggende å tenke på en god stund før jeg klarte å sovne den natten. På mange måter er det Jane Austens «Stolthet og Fordom», gjenfortalt med motsatte kjønnsrollemønster i en moderne setting. Satt litt på spissen, handler dette om en rik kvinne uten sjel som møter en fattig mann med sjel. Hun må utvide sin horisont, oppdage sitt eget hjerte og lære seg å respektere hans verdier i livet, før hun kan få ham. Men akkurat denne biten av filmen kunne nok vært skildret bedre. Dette med hans verdier er en veldig viktig bihistorie i filmen. Så viktig, at for meg ble bihistorien viktigere enn hovedhistorien, og det var dette som virkelig hevet filmen. Det handler om en gutt med muskelsvinn som krever mye omsorg. Men det er han som i stor grad gjør at menneskene rundt ham blir bedre mennesker. Uten å legge skjul på hvor tøft det kan være å ha omsorg for en handicappet person, klarer regisøren av «Mirakel» å få frem, hvordan en sånn person sprer livsglede og optimisme til de rundt seg. Dette er selvfølgelig et veldig alvorlig tema, og kanskje litt uspiselig i dagens samfunn, men med en god porsjon humor og et skall av romantikk, blir dette en film som alle kan se, samtidig som den får de som har litt vett i skallen til å tenke seg litt om og vurdere sine egne verdier. Anbefales! Til slutt må jeg få lov å avslutte der jeg startet, ved å filosofere litt om hvordan det kan ha seg at et førsteinntrykk kan være så radikalt forskjellig fra det som viser seg å være tilfelle. Det er ikke første gangen jeg opplever det. Spesielt reklame og overskrifter i aviser kan være veldig missvisende. Et morsomt eksempel stammer fra høsten 1998 da VG skrev: «Ny mann i Carolas liv.» Da jeg leste artikkelen viste deg seg at hun hadde fått en sønn. Overskriften var pirrende og gjorde kanskje jobben sin med å få mange folk til å lese arktikkelen, men den gav et veldig feil og negativt inntrykk av Carola til de som bare leste overskriften. Dette med førsteinntrykk gjelder vel på alle områder? Kanskje er den nye stille mannen på jobben, egentlig en veldig morsom person? Eller kanskje er den kuule, stilige og attraktive dama på dansegulvet egentlig ei hoven, selvopptatt og bannende skrytepave? Kanskje er ikke alle trøndere høyrøstede Rosenborg supportere? Kanskje også nynasister er gode på bunnen? Kanskje ikke alle muslimer er med i heiagjengen til terroristene? Kanskje er ikke amerikanere så overfladiske som såpeoperaene gir inntrykk av? Kanskje er den blonde professoren på universitetet egentlig veldig intelligent? Kanskje blir ikke norsk økonomi ødelagt med rød-grønn regjering? Kanskje er ikke golf så kjedelig som det ser ut som? Jeg har i hvert fall blitt overrasket mange ganger, når jeg har gått dypere inn i en sak. Dessverre har vi mennesker begrensninger både på tid og evner, og det er umulig å gå i dybden på hver eneste situasjon vi står overfor, men det kan jo være sundt å ikke dømme en person eller i en sak, før vi har tilstrekkelig informasjon å dømme etter.