Investeringstips for strukturerte produkter Strømmen, 28. mai, 2007 Det finnes utrolig mange måter og investere pengene sine på om dagen, og de siste 3-4 årene har det vært omtrent umulig å tape penger. Det betyr likevel ikke at det ikke er risiko forbundet ved investeringer. Hvis vi ser på historiske data, har det alltid vært lengre perioder med oppgang, etterfulgt av perioder med nedgangstider før det gikk oppover igjen. Jeg kan derfor forutsi med 100% sikkerhet at dagens stigende aksjekurser ikke kommer til å fortsette i all evighet. Det kommer til å komme en motsyklus hvor aksjer igjen vil synke kraftig i verdi. Derfor kan det jo være interessant å ta en titt på garanterte produkter. Jeg må innrømme at jeg ikke forstår fullt ut hvordan de fungerer, men det finnes altså produkter, basert på opsjoner, hvor du kan investere X kroner, og hvis børsen går opp, så får du tilbake X pluss avkastningen, men hvis børsen går nedover, så får du likevel X kroner tilbake etterpå. Denne garantien medfører også at det er mulig å låne penger for å gjøre slike investeringer. Ved å låne penger, vil rentene på lånet være tapt om børsen går nedover, men det kan også være en god måte å få muligheten til å investere større summer. Risikoen ved lånefinansiering blir større, men avkastningen har et enda større potensial, samtidig som tapet ikke er veldig stort. Når det er sagt, så kommer resten av denne artikkelen ikke til å ta hensyn til lån. Hvis det er aktuelt å ta opp lån for å investere i disse produktene må det bare sees på som en ekstra kostnad som jeg ikke tar med i tallene. Garanterte produkter har vært gjenstand for mye omtale, og ganske mye kritikk, de siste par årene. Mange har opplevd å investere store summer i 5 til 8 år, uten å oppleve noen avkastning, samtidig som lånefinansieringen har blitt misforstått, og mange har tapt penger på lånet de ikke var klar over at de kom til å tape. Dette skyldes i stor grad dårlig rådgiving, og ikke at det er noe feil med selve produktene. La meg komme med et viktig tips jeg har tenkt meg frem til etter å ha fulgt med på disse produktene de siste 2 årene: De fleste rådgivere vil nok anbefale deg å investere i et langt produkt. Det finnes produkter med 5, 6 og 8 års varighet der ute. Fordi disse produktene varer så lenge, er teorien at selv om det kommer en nedgangsperiode i løpet av investeringstiden, så vil den bli veid opp av oppgangen i resten av perioden. Dette stemmer nok i stor grad, men hva er da poenget med å ha garantien som ligger i produktet? Gjør helt motsatt! Kjøp heller tre 2-års produkter enn ett 6-års produkt. Det vil koste noe mer i gebyrer, men avkastningen vil bli mye større fordi det er garantien som slår inn og hindrer tap i dårlige perioder. La meg ta et eksempel: I 1998 gikk Oslo Børs på en smell og det var mange gode kjøpsmuligheter, så la oss si at person A kjøpte et garantert produkt med 6-års løpetid og avkastning mot Oslo Børs, sommeren 1998, mens person B kjøpte et tilsvarende 2-års produkt. Begge investerte 1 million kroner. La oss se hva som skjedde: Etter en usikker avslutning med noe oppgang i slutten av 1998, gikk Oslo Børs som en rakket i 1999 og steg med nesten 50%. Oppgangen fortsatt helt til ut på høsten i 2000, og B kunne ta ut en avkastning på ca 600.000 kroner på sin investering. B tok ut 200.000 til å dekke skatt på fortjenesten, gebyrer og en dyr klokke for å feire litt. De 1,4 millioner som var igjen ble satt inn i et nytt garantert produkt på 2 år. De neste årene var begredelige på Oslo Børs. Aksjene bare sank og sank, og hele fortjenesten til A ble etterhvert spist opp. B hadde heller ikke mye å juble over, men da 2-års perioden var over, hadde garantien sørget for at B fortsatt hadde 1,4 millioner. Det eneste B hadde tapt var noen små gebyrer. Nå er det sjelden at børsen synker så lenge av gangen, og da muligheten bød seg på nytt, sommeren 2002, tenkte B at nå måtte det gå oppover igjen, så igjen ble hele summen, 1,4 millioner satt inn i et nytt 2-års produkt. Børsen fortsatte ytterligere nedover en stund, men i februar, 2003 snudde det, og da hele 6-års perioden til A var slutt, sommeren 2004, var det på tide å gjøre opp regnskap. B hadde tjent ytterligere 35% på sin siste investering, og fikk da utbetalt ca. 1.9 millioner. Etter å ha betalt skatt, satt B igjen med 1.75 millioner og en fin fortjeneste over 6 år på 750.000 kroner. A derimot kom så vidt i pluss igjen på slutten av perioden og satt igjen med 1.350.000. Etter å ha betalt skatt ble den reelle fortjenesten på ca. 250.000 kroner. Bare litt mindre enn A vill fått om alle pengene hadde stått på en sparekonto i hele perioden, og en god del mindre enn renteutgiftene ville ha beløpt seg til om investeringen hadde vært lånefinansiert. * Ser du poenget? Garanterte produkter hindrer tap på aksjer i nedgangstider, men skal den garantien ha noen betydning, må investeringsperioden være så kort at det faktisk er garantien som redder deg, og ikke oppgangsperioden, for da kunne pengene like godt vært investert i vanlige aksjer med lavere gebyrer. Alternativet er å forsøke å «time» markedet. Holde seg ute når det går nedover, og investere når det går opp igjen, men dette er meget vanskelig. Det var for eksempel mange ganger mellom høsten 2000 og februar 2003 hvor det så ut til at markedet skulle snu, uten at det gjorde det, og det er like vanskelig å vite om korreksjoner på 10-20% i markedet, slik vi har opplevd de siste par årene er starten på en ny nedtur, eller bare et kortvarig fenomen. Derfor anbefaler jeg korte garanterte produkter på ett til to år, som en meget god måte å investere i aksjemarkedet på. * Tallene er litt unøyaktige, fordi det i perioden ble byttet indeks på Oslo Børs, og jeg har ikke helt klart å finne nøyaktige tall for den gamle hovedindeksen. Jeg har imidlertid gjort samme 6-årseksperimentet med flere forskjellige perioder på Oslo Børs, og konklusjonen blir den samme uansett. Noen ganger blir forskjellen i fortjeneste større, andre ganger mindre, men dette eksempelet gav den beste illustrasjonen. Fra 1.1.2001 til 31.12.2006 ville samme eksempelet gitt B en fortjenete på 1.95 millioner etter skatt, A ville fått 885.000 (gebyrer ikke inkludert).